Forbudslinjen mot pyro bygger ikke på statistikk – i Sverige er det fastlåst, Finland er på vei i samme retning, Norge tilbyr et alternativ

Artikkelen er oversatt fra finsk til norsk med hjelp av AI.
Vi tar ikke ansvar for eventuelle oversettelsesfeil.

I Sverige har pyroteknikken på fotballtribunene vokst til å bli et så stort samfunnsspørsmål at Expressen-journalist Noa Bachner i en kronikk sammenlignet fenomenet med medieoppmerksomheten Zlatan Ibrahimović får. Debatten går på høygir, og politiet har tatt en rekke reaktive beslutninger for å stramme inn kontrollen.

Politiets siste forsøk på å kontrollere kampene var et påbud om maskeringsforbud: kampene skulle avbrytes dersom det fantes tilskuere med tildekte ansikter på tribunen. Regelen ble først presentert som permanent, deretter som en test over to runder – og til slutt ble den trukket helt tilbake rett før den skulle tre i kraft. Frykten var sterke protester og avbrutte kamper. Politiet hadde ikke diskutert saken med klubbene, og de stadige ombestemmelsene kom derfor som en overraskelse.

Politiets reaktive vingling har fått mange i Sverige til å spørre seg om myndighetene i det hele tatt har en langsiktig plan.

Ettersom forbudslinjen ikke har gitt ønskede resultater, planlegges det nå å stramme inn lovverket ytterligere. Tryggare idrottsevenemang-utredningen, ledet av Anders Hübinette, foreslår lovendringer. Forslaget skal behandles snart, og var allerede på høring i vår.

Den såkalte Hübinette-utredningen fokuserer på økt kontroll, flere regler og strengere lover som løsning, og nevner bare kort muligheten for lisensiert bruk av pyro – uten å drøfte nærmere om en slik modell faktisk kunne bedre sikkerheten.

Forslaget underbygges heller ikke av statistikk. Bachner påpeker i sin kronikk at Svea hovrätt derfor ga en knusende uttalelse om forslaget:

«Det hadde dessuten vært ønskelig å undersøke nærmere hvilke personskader eller andre skader bruk av pyroteknikk på idrettsarrangementer i Sverige har forårsaket opp gjennom tidene; høy skadetetthet kan tale for sterke tiltak, særlig dersom skadene har vært alvorlige. Dersom skadetettheten er lav og skadene små, burde konklusjonen være den motsatte,» konstaterer hovrätten i sin uttalelse.

Samtidig har man også i Finland i årevis forsøkt å få bort pyro fra tribunene ved hjelp av totalforbud – uten resultat. Til tross for strengere kontroll og hardere straffer har bruken av pyro på kampene økt år for år.

Klubbenes virkemidler for å stanse pyro er få.
– Arrangements­vaktholdet. Konkret betyr det sikkerhetskontroller ved portene og generell overvåking på arenaen. I tillegg er det helt avgjørende å opprettholde dialogen med supporterne, lister HJKs kundeansvarlige Vertti Karjalainen opp som tiltak.

Erfaringene med forbudslinjen viser at disse virkemidlene ikke fungerer. Siden det finske fotballforbundets regler likevel skyver ansvaret over på klubbene, med bøter som følger av regelbrudd, har systemet blitt en ekstra inntektskilde for forbundet. Bøtene havner på forbundets konto.

Fotballforbundet arrangerer også selv kamper og er klar over hvor vanskelig kontrollen er. I helgen, under cupfinalen for menn arrangert av forbundet, ble en av de strengeste sikkerhetskontrollene noensinne gjennomført på portene i Finland. Tilskuerne ble blant annet sjekket med metalldetektorer. Likevel ble det under kampen brukt røyk, bluss, bangers og til og med raketter. Forbudslinjen sviktet nok en gang.

I Norge går man i en annen retning. Der har man konstatert at forbud ikke har ført til bedre sikkerhet på kampene. I Eliteserien er det denne sesongen innført en ordning der bruk av pyro på tribunen er tillatt med tillatelse. Dette gjør det mulig for klubbene og supporterne å samarbeide, og for pyrobruken å skje under kontroll.

Diskusjonen om pyro i Sverige – og også i Finland – tar ikke hensyn til muligheten for at de sikkerhetsmessige utfordringene kunne reduseres gjennom lisensiert og kontrollert bruk. Særlig betydningsfullt er det at forskningsbasert kunnskap og statistikk om temaet glimrer med sitt fravær. Det finnes foreløpig heller ingen forskningsbasert kunnskap om den norske ordningen.

I Finland ble både diskusjonen og den norske modellen omtalt i en artikkel publisert av Forza HJK under tittelen «Lovlig bruk av pyro har redusert problemene i Norge». I artikkelen beskrives hvordan den norske modellen i den finske debatten avfeies med «fungerer ikke»-kommentarer.

Leder for supportergruppen Bataljonen i Brann, Erlend Vågane, kommenterer saken slik:
– Det er altfor tidlig å trekke konklusjoner om hvorvidt den lovlige ordningen har fungert som planlagt.

I Norge har det under den nye ordningen skjedd regelbrudd. Enkelttilfeller kan likevel ikke regnes som bevis for at en lisensbasert ordning medfører større sikkerhetsrisiko enn en forbudslinje.

«Det viktigste er fortsatt at det alltid vil finnes pyro – lovlig eller ulovlig. En lisensbasert modell gir oss gode verktøy for å redusere risiko ved planlagte pyro-framføringer. Nesten alle toppklubber støtter lovlig pyro, fordi de mener det styrker kampstemningen og muliggjør sikker bruk i samarbeid med supporterne. En lisensbasert modell gir klare verktøy for risikohåndtering,» forteller Erlend.

Den norske modellen er heller ikke uten problemer, men problemene ser ikke ut til å handle direkte om sikkerhet. Den nye ordningen er fortsatt i ferd med å finne sine former.

Senior konstabel Jarno Laurikainen fra finsk politi peker på utfordringer slik:
«Problemene i Norge har vært at brukerne av pyro må registrere seg og søke tillatelse hos lokale myndigheter. Ultra-supportere vil være anonyme og ønsker ikke å registrere seg. I tillegg kan ulike byer fatte ulike avgjørelser, noe som kan føre til ulik behandling. Dette kan også være et problem for dem som verdsetter spontanitet og frihet.»

Laurikainen mener også at statistikk er vanskelig å få til. Som følge av forbudslinjen vil ikke skader forårsaket av pyro nødvendigvis bli registrert.
«Denne sommeren har jeg selv vært til stede da en supporters hånd fikk et kraftig brannskade. Vedkommende ville ikke oppsøke lege og sa det kom fra en stendar. Umulig å tallfeste nøyaktig, men risikoen er alltid til stede.»

Til tross for dette sier han seg åpen for dialog og for eksempel et forsøk etter norsk modell:
«Hvis man finner en trygg og lovlig måte å gjennomføre pyro på, har ikke politiet noe imot det. Den norske modellen kan være ett alternativ, hvis man klarer å forme den til en modell som passer i finsk lovgivning. Jeg er fullt åpen for å diskutere alle former for trygg pyrobruk.»

Noa Bachner fremhever også opprinselementet i supporterkulturen i sin kronikk i Expressen:

«Situasjonen oppsummeres i en motsetning: på den ene siden er det et ulovlig fenomen i svenske fotballkamper, på den andre siden noe som har fått nærmest en livsviktig betydning. For supporterkulturen er pyro et innslag av anarki, et symbol på uavhengighet, et uttrykk for å frigjøre seg fra majoritetskulturens normer. Et brennende signal om underkulturens kompromissløse frihet,» skriver han.

Forbudslinjen kan bare styrke denne opprørske holdningen.

Den svenske fastlåste situasjonen viser at en politikk basert på totalforbud kan føre til en endeløs spiral, der myndigheter og supportere graver seg dypere inn i hver sine posisjoner. Norge har derimot forsøkt å håndtere fenomenet gjennom samarbeid.

Hvis diskusjonen i Finland forblir begrenset til kommentarer som «fungerer ikke», kan resultatet bli det samme som i Sverige: en blindvei.

Åpen dialog og en fordomsfri holdning til nye forslag er en forutsetning for å unngå en svensk situasjon, der mistillit mellom partene allerede har blitt en del av fotballkulturen. En kultur der adrenalinet flyter når partene får måle krefter mot hverandre.

Vi ba også om kommentarer til denne artikkelen fra Ari Lahti, president i det finske fotballforbundet, og Timo Marjamäki, administrerende direktør i Veikkausliiga. De svarte ikke på forespørselen om intervju.

Helsinki, 24. september 2025
Juha Juoni / Forza HJK

Du kan også være interessert i dette:

I Norge har kontrollert og lovlig bruk av pyro løst sikkerhetsproblemer